OPUS 13

Fiolinsonate nr. 2 i G-dur

Dedikert til Johan Svendsen

1867

Som nygifte flyttet Nina og Edvard Grieg til Christiania, og i hvetebrødsdagenes lykkerus komponerte Grieg sin andre fiolinsonate i løpet av tre sommeruker. Forholdene i hovedstaden var ikke enkle, Grieg ble møtt med skepsis og lite forståelse. Likevel maktet han å komponere et av sine beste verk. Sonaten ble tilegnet hans kollega og venn Johan Svendsen.

I brev til sin danske venn Gottfred Matthison-Hansen skriver Grieg 30. juli 1867:

«I dag har jeg hatt 3 uker ferie, og i disse 3 uker har jeg skrevet en ny fiolinsonate, som jeg gleder meg til å få høre når min landsmann Svendsen kommer om kort tid. Han er nemlig den eneste, til hvem jeg tør gi den, de andre fiolinspillere hater meg alle, sannsynligvis av misunnelse..»

G-dursonaten kan med rette kalles Griegs ‘nasjonale’ sonate. Verken i de tidligere eller senere kammemusikkverkene har han gjort seg så mye bruk av elementer fra norsk folkemusikk som her. Han bruker ikke direkte sitater fra folkemusikken, men som helhet viser sonaten stiltrekk, rytmisk driv og en melodikk som bringer tankene på vår folkemusikalske arv.

I nekrologen over den norske komponisten Halfdan Kierulf (1815-1868) tar Grieg opp det ‘nasjonale’ element:

«Enhver nasjons kunst er fra folkesangen gjennom de små former i tidenes løp vandret over i de større, fyldigere, mere kombinerede.»

Mens sonaten i F-dur kan betegnes som et modent verk skrevet av en nybegynner, kan G-dursonaten karakteriseres som et mesterverk. Grieg er her i stand til å strukturere sin musikalske spontanitet og sin idérikdom; her finnes det ikke en eneste overflødig tone.

Sonaten ble uroppført på en konsert i Christiania høsten 1867, med fiolinisten Gudbrand Bøhn og Grieg selv ved pianoet.

Forfatter: Erling Dahl jr.

#NRKGRIEG

Dato 15.6

Starttid 20:49

Troldsalen Troldhaugen